Hoppekreps er små krepsdyr (0.25-18 mm) som lever i vann. Det er anslagsvis 11500 forskjellige arter innen gruppen (estimert i 1994) i verden, og ca. 700 arter er beskrevet i Skandinavia. Gruppen har tilpasset seg omtrent alle mulige levesteder tilknyttet vann, som for eksempel i havet, innsjøer, huler og som parasitter på fisk (lakselus er en hoppekreps), og er den mest tallrike dyregruppe vi har.
Denne siden skal begrense seg til å omhandle én gruppe innen hoppekrepsene, nemlig de i Ordenen Calanoida. Disse lever hovedsakelig i de frie vannmasser, hvorav 25 % av artene finnes i innsjøer og 75% i havet. De calanoide hoppekreps kjennetegnes ved deres lange antenner og strømlineformet kropp - se Figur 1;
Figur 1. Hoppekrepsen Acartia longiremis
I havet og innsjøer finnes det planteplankton, som er små encellede planter som utnytter energien fra solen til å vokse og formere seg. Hoppekrepsene er herbivorer (spiser planter), omnivore (spiser både planter og dyr), eller carnivore (spiser andre dyr). Uansett bruker de forskjellige vedheng rundt munnen til å fange matpartikler fra vannet (se Figur 2). Selv blir hoppekrepsene spist av f. eks. fisk eller hval. De er derfor det viktigste bindeledd for å genererer energi fra primærprodusentene og oppover i økosystemet.
Figur 2. Først ser vi en hoppekreps fra siden, neste bilde viser hvorledes de kan rekke ut med munndelene, og siste bilde at de kan trekke munndelene inn mot munnen - uheldigvis uten planteplanktonet denne gang!
Hoppekreps har likevel sitt eget liv - de er ikke bare fiskemat!! De er faktisk gode til å oppdage fiender ved at de enten "lukter" at de er i nærheten, eller merker endringer i vanntrykket ved hjelp av en rekke små hår som man ser på antennene på hoppekrepsen på Figur 1. Hvis de merker at det kommer fiender, vil de prøve å flykte ved å slå med antennene, og kan oppnå en hastighet på rundt 100 ganger sin egen kroppslengde pr. sekund!
Hoppekrepsene legger egg, som de enten bærer med seg i en eggsekk, eller de gyter eggene ut i vannet. Etter noen timer klekker egget, og det kommer ut en liten larve (nauplie), som ikke ligner mye på den voksne. Hoppekrepsene har et skjellett som sitter utenpå kroppen (skall), og når de vokser må de derfor skifte hele skallet. Det gjør de 5 ganger i naupliefasen. Etter naupliefasen vil individene se ut som den voksne - bare i mindre format (kopepoditter). Deretter skifter de skall 5 ganger før de blir voksne og har vokst til full størrelse. Det er stor forskjell på hvor lang tid det tar å bli voksen (generasjonstid) for en hoppekreps. I varmere strøk finnes arter som gjennomgår alle de 6 nauplie-stadier og de 6 kopepoditt-stadier på rundt 10 dager, mens det i Barentshavet finnes arter som ikke blir voksen før det har gått 2-4 år.
Figur 3. Utviklingen hos hoppekreps; første ramme viser en hunn som frigjør egg. Neste ramme viser en tidlig nauplie, som naturligvis egentlig er bare litt større enn eggene. Nauplien vokser seg gradvis større, inntil den begynner å ligne de voksne, og kalles kopepoditt (ramme 4).