Louise
Kiel Jensen1, Gunnar Pedersen1, Ketil Hylland2,3;
Torgeir Bakke3 and JoLynn Carroll1
1Akvaplan-niva AS, Polarmiljøsenteret, Tromsø
2Universitetet i Oslo, Institutt for Biologi
3Norsk Institutt for Vannforskning, Oslo
Etter mange år med undersøkelser av de miljømessige effektene av utslipp fra oljevirksomheten på bunndyrssamfunn, har det i de senere år blitt et sterkere fokus på effekter på det pelagiske (dvs. frittlevende i vannsøylen) økosystem. I den forbindelse er dette prosjektet startet opp for å undersøke hvordan Calanus finmarchicus (Rauåte) og andre arter av hoppekreps responderer på diverse utvalgte kjemikalier som slippes ut fra offshoreindustrien. Prosjektet vil utvikle laboratoriefasiliteter som gjør det mulig å holde hoppekreps i kultur over flere generasjoner, hvilket gjør det mulig å teste langtidseffekter av eksponering til forurensende stoffer. Dette vil blant annet bidra til et bedre datagrunnlag for risikoanalyser i forbindelse med etablering av nye oljeboringslokaliteter.
Grunnet fortynnelseseffekten på kjemikalier som slippes ut, antas det at hoppekreps heller blir utsatt for ikke-dødelige enn akutt dødelige doser. Dette betyr at mulige effekter først vil vise seg over tid. Det er påvist forurensende stoffer fra oljevirksomheten i villfangede hoppekreps, men siden det ikke er mulig å følge de samme individene, eller populasjoner over tid, kan man ikke si noe om hvilken effekt dette har på individ eller populasjonsnivå. Ved å utføre kontrollerte småskalaforsøk kan vi teste nullhypoteser som:
1) Kronisk påvirkning av små doser av produsert vann og andre utslipp fra offshoreindustrien vil ikke føre til endringer i adferd eller energetiske endringer hos testdyrene.
2) Kronisk påvirkning av små doser av produsert vann og andre utslipp fra offshoreindustrien vil påvirke de ulike livsstadier av testdyrene likt.
Artene som er valgt ut som testorganismer er valgt ut fra deres tallrikhet, geografiske utbredelse og til dels ut fra hvordan andres erfaringer med lignende arter i kultur har vært.
|
|
Calanus finmarchicus |
Pseudocalanus acuspes |
Acartia longiremis |
|
Distribusjon |
Portugal til sør for polarfronten i Barensthavet |
Baltikum til Barentshavet |
Baltikum til Barentshavet |
|
Generasjoner
år-1 nær Tromsø |
1 1) |
2-3 2) |
2-3 2) |
|
Gyting |
Slipper eggene |
Bærer eggene |
Slipper eggene |
|
Tidligere
erfaringer i kultur |
Hunner-CIV 3) 4-5
generasjoner 4) |
Generelt suksessfulle 5) |
Generelt suksessfulle 6) |
|
Fordeler
som testorganisme |
- Veldig viktig art -
|
- Ganske tallrik art - |
- Ganske tallrik art - Flere generasjoner år-1 - Høy tetthet i kultur mulig (erfaring med A. tonsa) - Slipper eggene => Vi kan bruke gytekammer og samle eggene |
Hvis det skal utføres langtidsstudier på dyr må man være sikker på at disse dyrene overlever og trives under de gitte forsøksforhold. Derfor konsentreres den første delen av prosjektet på å etablerer rutiner for kultivering av C. finmarchicus, Acartia longiremis og Pseudocalanus acuspes over flere generasjoner. Dette innebærer at det våren 2004 blir gjennomført en rekke forsøk for å undersøke effekten av algearter og –konsentrasjon, temperatur, lysregime samt tettheten av dyrene på reproduksjon og oppvekst (vekstrater og overlevelse). Dette vil bidra til å optimalisere forholdene for hoppekrepsen, og kontinuiteten i kulturene kan sikres. Resultater fra eksperimentene vil derfor naturligvis bli brukt som retningslinjer for det videre vedlikehold av kulturene.
Når så kulturene er veletablert, skal det gjennomføres eksperimenter som tester de ovenstående nullhypoteser. Her vil hoppekrepsene bli utsatt for et utvalg av enkeltstoffer fra produsert vann og borekaks i ikke-dødelige doser, og responsen registreres ved å måle endringer i hoppekrepsenes fødeopptak, fekunditet, klekkesuksess samt overlevelse og utviklingsrate av avkommet.
Dette prosjekt er finansiert av Norges Forskningsråds rammeprogram: ”Langtidsvirkninger fra utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten”. Dessuten er det støttet av Akvaplan-niva AS og Norsk Institutt for Vannforskning. Vi vil gjerne takke Prof. K. Tande, Universitetet i Tromsø, for hjelp under planleggingsfasen og for å stille utstyr til disposisjon. Prosjektet gjennomføres på Havbruksstasjonen i Kårvika.
1.
Tande, K.S. 1982. Ecological
investigations on the zooplankton community of Balsfjorden, northern Norway:
generation cycles and variations in body weight and body content of carbon and
nitrogen related to overwintering and reproduction in the copepod Calanus
finmarchicus (Gunnerus). J. Exp. Mar. Biol. Ecol. 62: 129-142.
2.
Norrbin,
M.F. 1994. Seasonal patterns in gonad maturation, sex ratio and size in some
small, high-latitude copepods: implications for overwintering tactics. J.
Plankton Res. 16(2): 115-131.
3.
Pedersen,
G. and Tande, K.S. 1992. Physiological plasticity to temperature in Calanus
finmarchicus. Reality og artefact? J. Exp. Mar. Biol. Ecol. 155: 183-197.
4.
Kiørboe, T. pers.
med.
5.
Klein
Breteler, W.C.M., Fransz, H.G. and Gonzales, S.R. 1982. Growth and development
of four calanoid copepod species under experimental and natural conditions. Neth.
J. Sea Res. 16: 195-207.
6.
Støttrup,
JG., Richardson, K., Kirkegaard, E and Pihl, N.J. 1986. The cultivation of Acartia
tonsa Dana for use as a live food source for marine fish larvae. Aquaculture
52: 87-96.