Langtidseffekter av utslipp fra offshoreindustrien på kaldvannsarter av dyreplankton

Etablering av et testsystem for kronisk eksponering av offshore utslipp

Louise Kiel Jensen¹, Gunnar Pedersen¹, Ketil Hylland^2,3; Torgeir Bakke³ and JoLynn Carroll¹

¹Akvaplan-niva AS, Polarmiljøsenteret, Tromsø

²Universitetet i Oslo, Institutt for Biologi

³Norsk Institutt for Vannforskning, Oslo

Sammendrag:

Etter mange år med undersøkelser av de miljømessige effektene av utslipp fra oljevirksomheten på bunndyrssamfunn, har det i de senere år blitt et sterkere fokus på effekter på det pelagiske (dvs. frittlevende i vannsøylen) økosystem. I den forbindelse er dette prosjektet startet opp for å undersøke hvordan Calanus finmarchicus (Rauåte) og andre arter av hoppekreps responderer på diverse utvalgte kjemikalier som slippes ut fra offshoreindustrien. Prosjektet vil utvikle laboratoriefasiliteter som gjør det mulig å holde hoppekreps i kultur over flere generasjoner, hvilket gjør det mulig å teste langtidseffekter av eksponering til forurensende stoffer. Dette vil blant annet bidra til et bedre datagrunnlag for risikoanalyser i forbindelse med etablering av nye oljeboringslokaliteter.

Innledning:

Grunnet fortynnelseseffekten på kjemikalier som slippes ut, antas det at hoppekreps heller blir utsatt for ikke-dødelige enn akutt dødelige doser. Dette betyr at mulige effekter først vil vise seg over tid. Det er påvist forurensende stoffer fra oljevirksomheten i villfangede hoppekreps, men siden det ikke er mulig å følge de samme individene, eller populasjoner over tid, kan man ikke si noe om hvilken effekt dette har på individ eller populasjonsnivå. Ved å utføre kontrollerte småskalaforsøk kan vi teste nullhypoteser som:

1) Kronisk påvirkning av små doser av produsert vann og andre utslipp fra offshoreindustrien vil ikke føre til endringer i adferd eller energetiske endringer hos testdyrene.

2) Kronisk påvirkning av små doser av produsert vann og andre utslipp fra offshoreindustrien vil påvirke de ulike livsstadier av testdyrene likt.

Materiale og metode:

Artene som er valgt ut som testorganismer er valgt ut fra deres tallrikhet, geografiske utbredelse og til dels ut fra hvordan andres erfaringer med lignende arter i kultur har vært.

	*Calanus finmarchicus*	*Pseudocalanus acuspes*	Acartia *longiremis*
Distribusjon	Portugal til sør for polarfronten i Barensthavet	Baltikum til Barentshavet	Baltikum til Barentshavet
Generasjoner år^-1 nær Tromsø	1 ¹⁾	2-3 ²⁾	2-3 ²⁾
Gyting	Slipper eggene	Bærer eggene	Slipper eggene
Tidligere erfaringer i kultur	Hunner-CIV ³⁾ 4-5 generasjoner ⁴⁾	Generelt suksessfulle ⁵⁾	Generelt suksessfulle ⁶⁾
Fordeler som testorganisme	- Veldig viktig art -	- Ganske tallrik art -	- Ganske tallrik art - Flere generasjoner år^-1 - Høy tetthet i kultur mulig (erfaring med A. tonsa) - Slipper eggene => Vi kan bruke gytekammer og samle eggene

Hvis det skal utføres langtidsstudier på dyr må man være sikker på at disse dyrene overlever og trives under de gitte forsøksforhold. Derfor konsentreres den første delen av prosjektet på å etablerer rutiner for kultivering av C. finmarchicus, Acartia longiremis og Pseudocalanus acuspes over flere generasjoner. Dette innebærer at det våren 2004 blir gjennomført en rekke forsøk for å undersøke effekten av algearter og –konsentrasjon, temperatur, lysregime samt tettheten av dyrene på reproduksjon og oppvekst (vekstrater og overlevelse). Dette vil bidra til å optimalisere forholdene for hoppekrepsen, og kontinuiteten i kulturene kan sikres. Resultater fra eksperimentene vil derfor naturligvis bli brukt som retningslinjer for det videre vedlikehold av kulturene.

Når så kulturene er veletablert, skal det gjennomføres eksperimenter som tester de ovenstående nullhypoteser. Her vil hoppekrepsene bli utsatt for et utvalg av enkeltstoffer fra produsert vann og borekaks i ikke-dødelige doser, og responsen registreres ved å måle endringer i hoppekrepsenes fødeopptak, fekunditet, klekkesuksess samt overlevelse og utviklingsrate av avkommet.

Dette prosjekt er finansiert av Norges Forskningsråds rammeprogram: ”Langtidsvirkninger fra utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten”. Dessuten er det støttet av Akvaplan-niva AS og Norsk Institutt for Vannforskning. Vi vil gjerne takke Prof. K. Tande, Universitetet i Tromsø, for hjelp under planleggingsfasen og for å stille utstyr til disposisjon. Prosjektet gjennomføres på Havbruksstasjonen i Kårvika.

Referanser:

1. Tande, K.S. 1982. Ecological investigations on the zooplankton community of Balsfjorden, northern Norway: generation cycles and variations in body weight and body content of carbon and nitrogen related to overwintering and reproduction in the copepod Calanus finmarchicus (Gunnerus). J. Exp. Mar. Biol. Ecol. 62: 129-142.

2. Norrbin, M.F. 1994. Seasonal patterns in gonad maturation, sex ratio and size in some small, high-latitude copepods: implications for overwintering tactics. J. Plankton Res. 16(2): 115-131.

3. Pedersen, G. and Tande, K.S. 1992. Physiological plasticity to temperature in Calanus finmarchicus. Reality og artefact? J. Exp. Mar. Biol. Ecol. 155: 183-197.

4. Kiørboe, T. pers. med.

5. Klein Breteler, W.C.M., Fransz, H.G. and Gonzales, S.R. 1982. Growth and development of four calanoid copepod species under experimental and natural conditions. Neth. J. Sea Res. 16: 195-207.

6. Støttrup, JG., Richardson, K., Kirkegaard, E and Pihl, N.J. 1986. The cultivation of Acartia tonsa Dana for use as a live food source for marine fish larvae. Aquaculture 52: 87-96.